Liberec 2009     

                          banner                            stortromma                        skarptrommene

Marks Limousine

Erindringer  fra VM troppens tur til

Liberec  2009

Vi hadde store planer om å  rigge oss veldig bra til i år. Etter å ha hatt container i Japan fikk vi smaken på dette, så det ble skaffet en container til Beksømmelige formål. Men, det var både tungvint og dyrt å få den på plass i Liberec, så det ble stor henger bak bussen istedet.

 På et ”oppvarmingsmøte i lokkale”  dukket det opp en ide om å lage fane. Og fane ble det. Kunstnerisk og beksømmelig hustru Laila ble forspurt, og hun malte en flott beksømstøvel for oss. Laila har også tidligere levert praktiske innretninger til VM turene, blant annet puppeluer og snuppevarmere. Tusen takk.

Ellers så hadde EMSOBODFSTOBLIBC09 (= Executive Management Senior Official Bord Of Directors For Saltnes Turn og Beksøm Liberec Championchip 2009) tett dialog med vertslandets ambassade. Miss Katerina Staskova ble faktisk tilbudt å være ”official Ambasadør Of Saltnes Turn and Beksøm to the Czech Republikk”. Tror ikke hun helt fattet hva dette ville bety for hennes CV.

 VM troppen 2009, besto av 46 mann. Det var 18 Beksømmer, 3 fra Saltnes Knivmakerlag, og 2 fra Råde Tamreinlag. De øvrige var som før håndplukkede ”hangaraounds”, inkludert 3 førstereis. Aldri før har så få betydd så mye for så mange. Dette er den ypperste elite som så til de grader kaster glans over et VM på ski. Vi syntes det selv ihvertfall.

Det bør vel også nevnes i denne sammenheng at det i denne gemene hop er det 7 stykker som er Superveteraner, de har nemlig vært med på alle VM siden Trondhjem 97. En Superveteran har kun rettigheter, ikke plikter.

 Så var dagen der. Fredag 20. februar 2009. Den rutinerteVM troppen skulle til Tsjekkia for å kaste glans over årets ski VM. Buss og henger ble fylt godt over smertegrensen med alt tenkelig og utenkelig innen utstyr og mat. Vi måtte faktisk skru ut noen seterader for å få med alt moraset. Ved senere anledninger må vi nok være mer kritiske til hva vi drar med oss.

 Tamrein Berger`n ble nok en gang utnevnt til edruvakt, med samme primæroppgaver og myndighet som før. Nemlig å sørge for at alle hadde tilgang til egnede forfriskninger. Til enhver tid. Han anmodet om at reglementet ble respektert, slik at uheldige episoder kunne oppstå (ref. tidl. turer).

 Nytt av året, er at det er tilkommet et velferdstilbud på reisen nedover. Et stykke bak i bussen ble det opprettet en liten pikant frisersalong med diverse muligheter. Førstereis Holt`n benyttet seg av dette spennende tilbudet allerede første natta. Han hadde ”valgt” en frisyre som fremsto som ”ganske rocka”.  Frisørene hadde slik en finslepen teknikk at kunden faktisk ikke merket friseringen (les sovnet og ble skamklippet).

Da vi kjørte av ferja manglet det atter en gang 1 stk. Terje i bussen (ref. tidl .tur). Terje, beksøm nr. 31 hadde havna på en annen buss med bare damer. Hans ønske om å være sammen med oss i stedet for en busslast med damer ble etterkommet (mulig han angret på denne avgjørelsen i ettertid).

Sponsormidler ble handlet inn da vi kom til Fleggaard. Varene var forhåndsbestilt via nettet, ordre nr. 17264,  men det var noe rot så det tok litt tid. Det er første gang vi har handlet med truck. Truckføreren ville vi skulle kontrollere varene, så beksøm 11 og 23, Knut og Jørgen, åpnet en flaske  ENKELT, smakte på denne og nikket anerkjennende. Godkjent.

Truckføreren ga seg ikke og ville fortsatt ha leveringen kontrollert. Han mente telle antallet. Beksømmene åpnet da en Gammel Dansk, nippet til denne, og nikket nok en gang anerkjennende. Truckføreren ristet på hodet og ga opp.

 Det ble en lang reise, brukte vel drøyt 20 timer. Det er en pest å plage og sitte så lenge på en buss, ihvertfall for de av oss som stiller i 100+ og er over 6 fot høye (80% StråRom hjelper ikke). Vi passerte jo Berlin på veien nedover, så Edruvakt og Tamrein Berger`n var tydelig skuffet over ikke å ha sett noe til ”berlinerpoplene”, når han først var forbi….lissom.

 Vi kom oss omsider fram til leirområdet etter den vanlige kveruleringa med gjenstridige og tette sikkerhetsvakter. Ved første øyekast så det litt kronglete ut. En halv meter bløt snø, det var ikke brøyta, og området lå i en skråning. Vi måtte skuffe snø og trampe til underlaget, så vi fikk et noenlunde underlag for teltene våre. Det ble jo ganske bra etter hvert.

Men leieren lå fint til, rett ved inngangen til Vesec arenaområde, og med kort vei til ølteltene.

Vi satte opp krakker og bord, kildesorterings plass og pisserenne.

Veden vi hadde fått var ubrukelig, det var våt bakhonved i 3- 4 meters lengder, så den bare la vi utover bakken som et ”grangulv” rundt bålplassen. Så vi måtte kjøpe briketter å fyre med. Synd vi ikke hadde plass til å ta med oss den fine veden som hangaround og krafthopper Hans Øyvind hadde gjort ferdig.

Det verste var vel at vi ikke fikk lov til å drite på natta mellom kl 21.00 og 09.00 påfølgende dag. Sikkerhetsvaktene sperret av områdt for oss???

Borgermeste Juri Kittner rydda heldigvis opp i dette så vi fikk dreti når vi måtte, og ikke når det passa vaktene. Dette var en klok avgjørelse, for 46 dritatrengte nordmenn er garantert ikke den enkleste forsamling å ha med å gjøre natterstid, når de kommer skramlende hjem etter en frisk runde i byen.

En av brødrene ”Pepsi” råka opp for dasspapir, løsningsorientert som han er så brukt`n lua! Hans, beksøm nr. 28 har praktisk sans han med, brukte kniv og skar av seg underbuksa som hadde hekta seg fast i noe bak på ryggen. Da har du det travelt gett!

Ved vår første innmars i arenaområdet ble vi henvist til de vanlige billettautomatene, og fikk klar beskjed om at flagg og lignende ikke måtte være lengere enn 70 cm . Forbud mot medbragte forfriskninger var det visstnok også.

Igjen måtte borgermester Kittner ordne opp for oss så vi fikk en ”bypass” utenom disse gledesdreperene. Vi dundra inn med 4 meters fane, flagga til topps og sekker og lommer proppet med forfriskninger.

Årets sportsmåltider på stadion var en liten utsøkt rett/drikk bestående av ansjos i lake, møysommelig mikset med Gammel Dansk og/eller Underberger. Nytes rett i fra pøsen. En slager! Anbefales!

 Vi begynner å få spisskompetanse på det å erobre øltelt. Særlig når vi nettopp har vunnet gull, og det er jo ganske ofte da. Vår taktikk er ikke ulik den gallerne, med Asterix og Obelix i spissen, bruker når de angriper en romersk garnison. Men vi har i tillegg vi trommer. Mange trommer. Og så er vi veldig blide og vennligsinnede da.

Etter en æresrunde eller to rundt ”baren”, er det om å gjøre å få seg en øl, bykse opp på et bord og danse, vifte med det Norske flagget og skråle Heia Norge av full hals. Ølteltets DJ blir høflig bedt om å stoppe det skvalet han spiller og beordret til å spille vår egenproduserte VM sang. Dette løfter stemningen ytterligere noen hakk. Hangaround Roar er selvfølgelig fortsatt den ubestridte borddanseflaggvifterkonge!

Audun, beksøm nr. 25 skulle selvfølgelig prøve en egen variant på å komme inn i ølteltet. Han begynte å krype inn i gjennom en varmluftslange, men måtte gi opp etter noen meter. Det ble for hett for selv for beksømmen.

Nevnte beksøm har vel aldri blitt observert uten et eller annet fiffig hodeplagg under VM turene? (Muligens i badstua i Finland?)

 Godt vi hadde med ”Jørgulatoren” denne gangen. En av brødrene ”Pepsi” fikk ryggproblemer og måtte transporteres ut fra arenaområdet i stabilt sitteleie (fotrtsatt spillende på stortromma,  selvfølgelig). Sikkerhetsvaktene var skeptiske til denne doningen og ga oss full eskorte. Duster!

Vi hadde jo med egen buss, så vi fikk oss en tur inn til storbyen Praha også, for å se oss om, og for å få gnidd vekk noe av møkka.

Etter mye tælling fant vi et offentlig bad og begynte renselsesprosessen. Å kle av og på seg VM habitten er en fysisk kraftanstrengelse. Særlig støvlene med masse lisser. Det er langt ned. Førstereis Arve begynte nesten å grine da han ble gjort oppmerksom på at hadde tatt på seg feil støvler, samma kraftanstrengelsen en gang til!

Etter dette var innom nok en fin pub for påfyll av næring, og så var det en tur på Jazz Cruice med elvebåt. Her hadde hangaround Steven en nyyydelig duett med den vakre sangerinnen. Dette opplegget var det noen flinke beksømmer som hadde fiksa og tilrettelagt på forhånd. Topp!

Borgermester Kittner  ville svært gjerne overvære vår åpne leirdag, så vi tilpasset den til hans VM agenda. For ettertiden blir nok VM agendaen tilpasset vår VM plan. Geir, beksøm nr. 12 hadde påtatt seg oppgaven som munnsjenk denne dagen. For anledningen hadde han fått fatt i det fæle gebisset til Arne Braut. Under en hyggelig passiar med en av slusemusene som stod og spiste fiskesuppe, kom beksømmen i skade for å hoste, med den følge at gebisset landet med et plask oppe i suppeasjetten til slusemusa. Hun lot seg ikke merke nevneverdig av dette, nr. 12 fikk igjen tennene og suppa ble spist opp.

Det ble anslått at det var en 12-14 hundre mennesker innom leieren som åt, drakk og koste seg denne dagen. ”Free of carge”, som vanlig, takket være våre velvillige sponsorer.

 Saltnes Knivmakerlag var, etter innvilget ”søknad”, arrangør av hopprennet i K-4. Dette betydningsfulle internasjonale rennet gikk av stabelen rett ovenfor leirplassen vår.

Føreforholdene og flatt tilløp gjorde sitt til at de store lengdene uteble.

Dette er vel det første rennet i K-4`s historie at det ikke har blitt registrert noen skader (noe usikker på ryggen til Arne Braut).

Til og med borgermester Kittner deltok i rennet. Ikke dårlig. Sier litt om rennets status! Han lå lenge an til pallplassering, men røk med noen tiendels poeng på stilen.

Krafthopper Hans Øyvind fra Viker begynte allerede på bussen nedover å psyke ut sine konkurrenter med å fortelle om sin personlige rekord i ”Kleva” på 112 tørk (målt med dassrull). FIS har gått bort fra denne måleenheten pga vanskeligheter med standardiseringen.

Beklageligvis ble premieutdelingen etter rennet midlertidig utsatt pga. feil med måleutstyret til dopingkontrollørene. Premieutdelingen vil foregå ved en senere egnet anledning.

Vi fikk for øvrig noen flotte håndlagede statuetter av ordføreren som premier til noen av deltagerene.

 Vi var stadig på premieutdeling i Liberec og hyllet de norske utøverne. Det er alltid både moro og høytidelig og stå med lua i handa og høre nasjonalsangen mens vi ser på flagget vårt og de fine norske utøverene.

Vi fikk faktisk smake noen slurker av Ola Vigen Hattestad`s gullsjampagne også. Slusemusene hadde fått flaska og delte med oss, sjenerøse som de er.

Men det morsomste ved bybesøkene er jo å okkupere en pub. ”Stampuben” vår ble en ”liten brun en” hvor det meste ble tillatt etterhvert.

Vi åt medbrakt sau, sjenka bartenderen ”Emanuel” pære full på Krathebekken Linie, og bar han rundt på skuldrene. Vi dansa på bordene og brøla refrenget etter AC/DC , DP og andre tungrockere.

Her må det også nevnes at vi hadde stor glede av å treffe slusemusene med foresatte. De løftet stemningen ytterligere noen hakk, ikke minst da en av slusemusgemalene hadde strippeshow på bordet til favorittlåten sin. Var nok ikke første gangen det nei?

 VM arrangørene hadde tildelt oss en stand i byen. Dette var vel for profilering av kommende VM og lignende. Vi fikk ”bod” ved siden av ”OSLO 2011” . De stod der med en twistskål og noen brosjyrer. Det var riktignok feiende flotte norske damer, men det ble litt tynt liksom. Det hjalp da vi fikk fyra opp trommene og begynte å dele ut laks med rømme og flatbrød. Gikk vel med en 25 kg . Hadde i tillegg med en diger fersk laks på 8 kg som vi viste fram.

 En av kveldene var det tradisjonelt VM fyrverkeri. Hans, beksøm nr. 28, var igjen pyroteknisk oppskytningsoversjefsekspert og tok seg av dette. Men det var noe som ikke tente, så dette ble satt tilside med klar beskjed at det var ”blindgjengere”. Da natteranglerene kom tilbake i leieren å ville ha mer fart i bålet, og fant de noe som så brennbart ut. Var brennbart ja, føk raketter alle veier og en ladning mot vaktene ved arenaområdet. Kan se det som en liten hevn for at de prøvde å hindre oss i å drite om natta!

 ”Øvelse” trofejakt ble vel nesten uteglemt denne gangen, vi dro jo hjem en dag før planlagt, så vi får skylde på det. Men vi fikk vel noen trofeer vel????

 Vi hadde også i år gleden av treffe igjen andre ”gamle VM –farere”. Noen av de legger faktisk opp sin tur så det passer med vår åpne dag. (Vi fikk litt ”kjeft” da vi flytta dagen. Ble kluss i logistikken deres)

Vi fikk hilse på gjengen fra Sørlandet, Arne braut var selvfølgelig på plass, sogar med egne medbrakte K-4 ski, likeså Slusemusene med foresatte, og mange flere kjente VM-fjes.

Knut, beksøm nr.11 traff også på en raring fra en ”søsterorganisasjon” i Tsjekkia. Det var en som hadde sans for treski og det vi drev med. (Ja, han var tørst han og). Han kom til og med og serverte frokost til nr.11. Ikke dårlig!  

 Avskjedsseremonien var tradisjonell, ” Ja vi elsker” med dirrende stemmer rundt det norske flagget.

Vårt oppdrag på tsjekkisk jord var fullført.

 Og til slutt værmeldingen:

Dette var vel VM turen med det dårligste været. Snø og sludd, regn og kuling. Men blåteltet stod! Barduneringen ville fått en edderkopp til å felle tårer.

 Vi får takke hverandre for at vi igjen har gjennomført en skikkelig VM-tur. Alle bidro på sin måte og gjorde at det ble en formidabel suksess.

Vi fikk faktisk diplom og glass med inskripsjoner som stadfester at hadde kastet glans over INTERNATIONAL WINTERCAMP LIBEREC FIS NWSC 2009.

Spent på Oslo……………..!!??

 Hilsen en superveteran

SALTNES TURN OG BEKSØM -  post(att)beksom.com   - RÅDE KOMMUNE - NORWAY