Prøve VM

Hopprenn K 4

Atter gikk en gang en prøve VM av stabelen på Ramslie jordet. Værgudene hadde ikke akkurat lagt forholdene til rette for mesterskapet. De hadde sendt oss uværet ”Gudrun” med + 5 °C, striregn og storm i vindkastene, og ikke antydning til et snøfnugg på bakken.

 

Dette var imidlertid ikke nok møkkavær til å hindre gjennomføringen av et etterlengtet og obligatorisk hopprenn. Det ble rekvirert mannskap med bil, henger og snøskuffer, som la i vei til parkeringsplassen ved Volvo bygget ved siden av Smart Club.

 

Her lå det fortsatt igjen litt råtten snø som fikk æren av bli med til Saltnes. 2-3 hengerlass var det som skulle til, og resultatet ble en aldeles nydelig og velpreparert K4. Veteranene hevdet at dette utvilsomt var tidenes beste K4.

For ikke å provosere ”Gudrun” ytterligere valgte vi å legge leirplassen oppe i skauen. Her var det ildsted og krakker fra tidligere store arrangementer, og vi supplerte med presenning til tak og PVC folie til levegger. Det ble riktig så fint,….. i hvertfall i mørket.

 

Vi startet forberedelsene til det forestående rennet rundt leirbålet. Her ble sittestilling, tilløp og nedslag diskutert. Noen måtte også innrømme at det hadde blitt så som så med egentreningen siden forrige K4 renn. Dette ble kompensert med å øke frekvensen på inntak av forfriskninger. Metoden er kvalitetssikret av veteranene og virker. Garantert!

 

Etter hvert var formen sann passe finjustert, og det var samlet avmarsj til den flombelyste K4 som lå der og ruvet i all sin prakt. Det var dyp angst og redsel og lese i ansiktet til noen av VM deltagerne da de fikk se bakken. De ble usikre på hva de hadde gitt seg ut på, de fleste har jo familie og …..

Rennledelsen anså en vindkorridor mellom 17.2 og 21.0 sekundmeter som realistisk for å sikre like forhold under svevene. Dette er nok 10 ganger over normale verdier, men man kunne ikke ignorere ”Gudrun”, og rennet skulle gjennomføres. Uansett!

 

Etter at en knivmakerprøvehopper hadde kjørt sporet, ble rennet åpnet ved Beksømpresident Terje, beksøm nr. 5. Til alles, inkludert han selv, kom han denne gangen fram til og ut over hoppet.

Rennet forløp prikkfritt, men det begynte etter hvert og bli litt lange svev (les:  stygge tryn grunnet den formidable oppdriften som 21.0 sekundmeter gir), så juryen valgte og redusere farten med en pall. Denne avgjørelsen var korrekt!

Premieutdeling ble av en eller annen grunn uteglemt, men rennledelsen mener å erindre følgende resultater:

 

 

Rennledelsen registrerte også at det var for mange som ikke torde hoppe. Disse må jobbe mentalt med seg selv i tiden frem det virkelige VM. Unnlater en å delta i rennet i Oberstdorf (lege- erklæring eller lignede påtegning godtas muligens under tvil) skal man ikke føle seg for sikker på at man får være med bussen hjem igjen.

 

Etter hvert begynte duften av ertesuppe å pirre våre fintfølende neser, så vi returnerte tilbake til leieren. Her hadde VM troppens eminente kokker, anført av Bjarne, beksøm nr.7, laget 40 liter smakfull ertesuppe. Denne hadde blitt tilberedt på et nyervervet mobilt feltkjøkken. Dette er ”primus gigante” så det holder, og gir en feltkokk tårevåte øyne og påfølgende løfter om nye gastronomiske smaksopplevelser i fremtiden.

 

Som dessert til suppa var det fruktcoctail, tradisjonell VM type. Appelsin, sukkerbiter og sterkognitti. Jørgen og Knut, beksømere nr.  23 og 11, hadde en innlevende og forklarende gjennomgang på hvordan denne tilberedes med enkle midler i felten. Effektivt, uhyre velsmakende…… og hvilken formidabel ernæringseffekt!

Praten ble etter hvert særdeles livlig rund bålet. Det ble mimret om tidligere VM bragder, og historiene har ikke blitt mindre fargerike med tiden. De nye VM deltakerne virket noe avdempet og reserverte (gjelder ikke tamrein Haugesten), men de vil nok markere seg når det virkelig gjelder i Oberstdorf.

 

Beksømpresidenten Terje, beksøm nr. 5, hadde en orienteringsbrief om diverse viktige ting. Briefen gled elegant over i en frivillig tvungen utlodning. Alle måtte kjøpe to lodd til 50 kr. Det var bare det at vi hadde glemt lodda. Men lodda som vi ikke hadde ble solgt, og det ble trukket etter en finurlig matematisk formel etter utslagningsmetoden.

Igjen vant Jan Olav Enger, hangaround og førstereis. Denne mannen må utvilsomt holdes under oppsikt og kontrolleres. Kontinuerlig!!

 

Loddsalget tilførte VM-kassa den anstendige sum av kr. 2700. Midlene går uavkortet til ervervelse av forfriskninger.

Beksømsaluttkanonen ble også testet denne kvelden. Den er for øvrig overhalet, resertifisert og EU godkjent av tamrein Holmen. I Oberstdorf skal det skytes så øra blafrer og trommehinnene henger nedover kjakæne på nærgående tyskere og andre sulliker.

 

De seigeste mesterskaps deltagerne (forøvrig veteraner) forlot leieren omtrent en time etter midnatt. Da var det på tide og komme seg hjem og få tøyd ut etter kraftanstrengelsene i K4.

En befaring i leirområdet påfølgende morgen levnet ingen tvil om at folk hadde hatt det hyggelig under mesterskapet. Savnede effekter er antakelig å finne igjen i beksømlokalet.

Saltnes Knivmakerlag takker igjen for det ærefulle oppdraget det var å bidra til og arrangere et slik stort mesterskap, og ønsker utøverne lykke til i Oberstdorf.

-----------

Erindringer fra VM troppens tur til

Val Di Fiemme 2003

Endelig var dagen her. Onsdag 19. februar 2003. Nå skulle de møysommelige og detaljerte forberedelsene omsettes i praktiske øvelser og operasjoner under deployering på fremmed kontinent. Spenningen og forventningene var nesten ikke til å holde ut de siste timene før avreise.

Noen måtte sågar roe nervene ved å delta i Nord Europas tidligste vorspiel hos Jørgen, beksøm nr. 23, som startet kl. 05.00 på morran. Rekorden antas å bli stående relativt lenge (i hvert fall frem til Oberstdorf 2005). Yngvar, beksøm nr. 8 meldte sogar sin ankomst kl. 04.57 og fikk beskjed om at nøkkelen stod i døra, på utsiden, og følte seg da hjertelig velkommen.

VM troppen 2003, besto av 50 mann. Det var 19 fra Saltnes Turn og Beksøm ( lisser inkludert ), 4 fra Saltnes Knivmakerlag, 2 fra Råde Tamreinlag og æresmedlemmet fra Finland, parksjef i Fellman Park, Hannu Neuvonen. De øvrige var ”hangarounds” som var kvalifisert for deltagelse via prøve VM på Ramsliejordet, hadde veteranstatus, eller rett og slett passet inn i troppen.

Bussturen nedover i Sverige gikk pent og pyntelig for seg, med blant annet servering av en delikat fiske lunch, omhyggelig tilberedt av troppens eminente kokker kvelden før.

Bussen var en gedigen dobbeltdekker med salong og dass nede og seter på toppen ( salongen ble forøvrig beslaglagt av presidenten på et tidlig tidspunkt ). I tillegg hadde vi med en to tonns henger proppfull med vårt utstyr. Hengeren satte med god margin ”ny pers” i overlast.

Etter å ha skaffet til veie de nødvendige sponsormidler i Tyskland, ble stemningen på bussen justert opp noen hakk. Dette var også en dyd av nødvendighet for å takle en natt på autobahnen uten å få varige men. Dadunk, dadunk, dadunk, dadunk. 10 timer med disse fordømte skjøtene i veien er slett underholdning (i hvert fall uten sponsormidler).

Da vi ankom Val Di Fiemme var representanten for vår vertskapsnasjon, Giorgio Massignani, på plass. Han ønsket oss hjertelig velkommen, og anviste oss det område som i de nærmeste døgn skulle fungere som vårt ”hjem” og være hovedarena for våre aktiviteter.

Etableringen av vår modulbaserte leir fortonet seg som ren rutine for VM troppen. Det var ikke lenge før det var fyr på bålet og vi var operative og klar for det meste. Stemningen var der den skulle være. På topp.

En naturlig del av antrekket vårt er selvfølgelig kniv, stor kniv. Det italienske politi hadde ikke samme oppfatning og Audun, beksøm nr. 25, ble truet med å bli lagt jern etter å ha blitt tatt med kniv for andre gang. Ingen hadde lyst til å utforske det italienske fengselstilbudet, så vi la de største knivene våre pent ned i sekken og lot de bli der.

Våre daglige marsjer til løypeområdet er en seanse det står respekt av. Med beksømflagg, norske flagg, masse nasjonalfølelse, bjeller og trommer ( trommestikkene var for øvrig byttet ut med tørrfisk) var det et leven som overdøvet det meste rundt oss. Til tross for eimen av gammelt militært depot, og en personlig hygiene som kan karakteriseres som relativt lett overfladisk eller utelatt, var det mange beundrende blikk å få.

Nå man etter en rolig natts dyp søvn, fiser slaggstoffene etter gårsdagens forfriskninger ut av en morgenfrisk og spenstig kropp, smaker det fortreffelig med en kontinental frokost. Denne inntas i soveposen, hvilende på albuen, lett konverserende med sine teltkamerater vedrørende gårsdagens bragder, og består som seg hør og bør av Krathebekken Linie og rakfisk. Får man dette til å ”sitte” er grunnlaget optimalt, og man behøver kun små justeringer utover dagen.

Var man tidlig opp en morra ( eller ikke hadde rukket og lagt seg ), var det en fornøyelig studie og iaktta morgenritualet til VM supporterne. Blikket var stivt festet på dassen når de stakk hue ut av teltåpningen, og grimasene som bredte seg over ansiktet var ikke til å ta feil av, når det ble konstatert at køen var smertelig laaaaang.

Med gule øyer, jekslene under vann og en udetornet torpedo i røret bak var ganglaget forholdsvis varsomt og smygende. Denne typen ganglag var høyst påkrevet da veien bort til dassen var full av lumske og uoversiktlige isvuller. Var man uheldig og feilberegnet en av disse kunne det få fatale følger for hygienen i benklærne og støvlene resten av dagen.

Når det gjelder avfyringen av nevnte torpedo og opprydding i nedslagsfeltet, rettes herved en stor takk til sugebilen og det italienske renholdsvesen.

Nasjonale interesser gjorde at NRK anmodet VM-troppen om å kaste glans over kveldssendingene fra VM studioet. Presidenten Per Christian, beksøm nr.1, fikk virkelig satt Saltnes på kartet ved denne anledningen.

Dan Børge stilte for øvrig med åpen buksesmekk, noe han på en diskré måte ble gjort oppmerksom på.

Vi ble også tryglet om å fremføre VM sangen vår, noe vi gjorde med stor glede gjorde. Det skal ikke stikkes under en stol at vi savnet musiker og komponist Tom, beksøm nr. 15, under sangfremførelsene våre. Men dette til tross, CD`n med VM sangen vår var visstnok blitt spilt av Olympiatoppen på en restaurant i Cavalese, og var svært etterspurt i det illegale markedet i Italia (Kjell O. Kran var på jakt etter et nytt eksemplar da Bjørn Dæhlie hadde beslaglagt hans CD).

Hvem var det forresten som sørget for gjentagende leveranser av grappa til VM-troppen under denne seansen?

Apropos grappa, hvorfor kan ikke italienerne brennen` en gang til, sann som vi gjør, når det smaker jævlig etter første gangen?

Våre åpne dager i leieren var en formidabel suksess. Her ble alle som torde og komme innom leieren tilbudt tradisjonsrik norsk mat og drikke. Det er kun velvilje fra våre sponsorer som gjør at vi kan øse av vår overflod på denne måten. Til og med ei italiensk bikkje logret anerkjennende med halen etter å ha slikket i seg en asjett Jägermeister (bikkja ble ikke observert de påfølgende dager).

I denne sammenheng må det rettes en stor takk til våre kokker. De var seg sitt ansvar bevisst og sørget for at maten ble tilberedt og servert på en hygienisk og meget delikat og måte.

En italiener som hadde stryta full av saueøyer ble ganske rund i kjakene og fikk svetteperler under nesa da han ble gjort oppmerksom på hva han egentlig spiste. Han ba om en trippel Gammel Dansk, noe som selvfølgelig ble etterkommet. Det ryktes også at annen en italiener spiste 6 eller 7 saueøyer. Dette var kanskje et forsøk på å ”smiske” seg innpå oss for å prøve å ligne en nordmann?

Det var også mange nordmenn som besøkte oss i leieren. Det var særdeles hyggelig. Vi hadde blant annet musikalsk innslag fra VM troppen fra Vestfold, det var VM veteraner fra sørvestlandet med bla. Arne Braut. Han var til vår store forferdelse en annen en det vi har trodd i 4 år. Braut har for øvrig invitert oss på ”fagtur” til Jæren med utflukter til Prekestolen m.m. Videre hadde vi besøk fra indre Østfold, slusemusene fra Ørje viste og sette pris på VM troppens tilstedeværelse. En av dem bidro rent kunstnerisk med pardans med Jørgen, beksøm nr. 23, uten at dette bør fremstå som eksempel noen nasjonal folkedans. 10 cm gjørme på bakken og hyppige inntak av forfriskninger av utøverne gjorde absolutt forestillingen severdig. Pålitelige kilder mener å ha registrert at en av slusemusene ”spiste opp” halvannen boks snus på en halv time. Det står respekt av slikt. Eller????

Som en gest til den italienske VM- arrangørkomiteen var de invitert på baccalaoaften i leieren vår. Presidenten Per Christian, beksøm nr. 1, holdt tale, og takket for gjestfriheten og overleverte en gave til VM – komiteen. Det var en treplate med påmontert elg gevir, bilde av en ekte beksøm med korrekt antrekk, og beksøm plaketten. Bra jobba av kreative personer like før avreise.

Yngvar, beksøm nr. 8, kunne noe undrende konstatere at vi appellerte mest til damer fra 55 år og oppover. Dette er høyst betenkelig. Dog har dette kanskje sin bakgrunn i at de aldri før har blitt servert gratis mat og brennevin av blide og staute karer med norrøn stamtavle og kroppslukt. Vi måtte sågar sitte med dem på fanget og smile pent for avfotografering.

Det er med en viss tilfredsstillelse at man registrerer at rikdom og makt ikke er ensbetydende med den optimale lykke. Når man på den ene siden ser prominente personer i ulveskinnspels, duftende av ”au de” et eller annet, nyte kanapeer med tilhørende sjampagne i stetteglass, og når man vender blikket til den andre siden og ser en norsk VM supporter, korrekt antrukket i vadmel m/ tilbehør, gomlende på restene av et smalahove, samtidig som han sikler og raper støyende mens det renner Krathebekken Linie fra munnvika og nedover halsen. Ja da er man ikke et sekund i tvil om hvem som har funnet seg selv. Det formelig oser en dyptgripende indre ro og velvære rund sistnevnte person.

Og hvilket sosialt nettverk denne personen er i besittelse av.

Når det gjelder indre ro som nevnt ovenfor, er det ikke sikkert det var den tanken som opptok tamrein Bærjær`n mest, der han nattestid utførte en grundig rengjøring av indre organer. Det er også et anerkjent utrykk innen yoga som lyder som følgende: Det anses som meget viktig og komme i nærkontakt med sitt indre. Bærjær`n har muligens misforstått utrykket noe?

Jørgen, beksøm nr. 23, gjennomførte lite lynkurs i norsk under våre ”åpne dager”i leieren. Når italienerne løftet glasset, ville de vite hva nordmenn sa ved sådanne anledninger.

”Skål ta mæ faen”, svarte beksøm nr. 23. Dette oversatte han igjen glatt til ”Für gesundheit” til lydhøre og lærevillige italienere. Så hvis noen ved en senere anledning skal på en rehabiliterende helsefarm eller lignende i Italia, og ser det står ”skål ta mæ faen” over inngangspartiet og på menyen, ja da vet dere hvordan utrykket har oppstått og dere er i trygge hender.

Det var nok en traumatisk opplevelse for Presidenten, beksøm nr.1, og bli nektet adgang til teltet ved hoppbakken fordi han ikke var akkreditert. Opplevelsen ble ytterligere forsterket ved at  hangaround Rolf dura rett inn rett foran nesa på`n, for på kortet til hangaround`n stod det VIP, og han var følgelig klarert. Formodentlig blir dette tatt til etterretning og akkrediteringskorta korrigert før neste VM.

Den mentale oppkjøringen til hopprennet i K 4 ble virkelig tatt på alvor. En av hopperne hadde hopperfaring fra guttedagende og hadde strategien klinkende klar. Når tuppen på skia var akkurat på hoppkanten var det bare og ”kline til” og flyte nedover bakken. Bare så synd at han tryna før hoppet når han skulle omsette teorien i praksis.

Videre ble det som en verdenspremiere fremført ”slow motion live K4” av hangaround Roar (dvs. hoppet taes om igjen i sakte bevegelse). Dette er nytt av året og det skal bli spennende og se om denne teknikken overføres til skiflyging.

For øvrig bar vel rennet preg av at bakken var noe i minste laget. Det ble liksom ikke noen luftige svev og de saftige trynene uteble. Det bør nok tilstrebes å få en bakkeprofil mer lik Rådalsbakken. Det er jo i denne bakken vi virkelig får uttelling og vist hvor gode vi egentlig er.

Saltnes knivmakerlag som står som rennarrangør tar dette til etterretning og vil ta høyde for og legge forholdene optimalt til rette i VM i Oberstdorf 2005.

Da resultatet for noen av hopperne ikke ble som forventet, ble det foretatt en velkvalifisert evaluering av sittestilling og nedslag på den lokale puben påfølgende kveld. Bardisken fungerte som hopp og nedslaget på det flisbelagte gulvet kan muligens settes i sammenheng med ømme foteblad dagen etter. 

 Trofejakten var nærmest en uteglemt ”øvelse” under vårt opphold i Val Di Fiemme. Det bergrenset seg til et lite møte i en hurtigarbeidende komité over en ½ ltr., med påfølgende nattmanøver som resulterte i noen få effekter. Det bør vurderes å få dette i mer ordnede former i Oberstdorf. Det er enkelte personer som bør fritas fra denne aktiviteten da det under gitte forutsetninger (les  ‰ ) har en tendens til å ”ta av” (uten å nevne navn kan det jo opplyses at en som bør ha trofejaktnekt liker å lage kniver).

 Hvis noen skulle ha observerte en tysker som bar på en treplate med påmontert elg gevir, bilde av en ekte beksøm med korrekt antrekk, og beksøm plaketten, så var dette et av medlemmene i komiteen for det kommende VM i Oberstdorf.

Her hadde Jan Ove, beksøm nr. 10, vært uhyre observant og handlekraftig og fått suget fatt i denne karen. Erfaringen tilsier at det er uhyre viktig å ha slike kontakter så vi er sikret et perfekt leirområde når vi igjen må ut å ivareta nasjonale interesser. Vi må jo ha dasser og ved og…? Resten har vi jo selv!!

Representanten for Oberstdorf er nå hellig overbevist om at et VM uten troppen vår plassert ”midt i smørøyet”, er ensbetydende med total fiasko. Både kulturelt og økonomisk ( det siste gjelder lokale bierstüber).

 Avskjedsseremonien var tradisjonell. Allsang av ”Ja vi elsker”, med lua i handa, skjelvene stemmer og tårevåte øyne rundt det norske flagget. Vårt oppdrag på italiensk jord var fullført.

 Bussturen hjemover ga tid for ettertanke og oppsummering, samt mental oppbygging for å komme tilbake til ”hverdagen”. Natta ble kortet ned ved å kjøre noen filmer. Sjåførene klarte dessverre ikke å etterkomme ”Porr Johan`s” innstendige og gjentagende ønsker om kulturfilmer.

Etter at svenskene tapte stafettgullet til Norge ble sjåførene noe preget av dette og de klarte å pådra seg en bot for fartsovertredelse. Vår dype medfølelse gjorde at hangaround Einar gjorde en runde med hatten og sørget for midler til å dekke boten.

Sjåførene var suverene. De serverte pølser og kaffe nattestid og var velvilligheten selv. Det var også veldig bekvemt å ha egen buss til disposisjon når vi skulle til andre arrangementer i Val Di Fiemme området. Både Bengt og Tommy gled fint inn i miljøet og var i høyeste grad en av oss. Håper vi ser dem igjen til Oberstdorf turen.

 Med ærbødighet

Tore Lundblad

Fra Start til mål.  VM 2003 VAL DI FIEMME

Føljetong i flere episoder. Her kommer del 1.  Oppkjøring og gjennomføring.

 Undertegnede var med på sin første tur med denne eksklusive gjengen – Saltnes Turn og Beksøm. Jeg var det de kaller for hang around.  Jeg er mektig imponert over hva denne gjengen klarer å få til. Jeg har ønsket å bidra med noe jeg også, derfor ville jeg skrive et lite resymé av noe av det som skjedde på denne fantastiske turen.

Prøve VM: mitt første møte med gutta. Kjempemessig oppkjøring på Ramslie jordet rett før jul 2002.

Mye god mat og dertil godt drikke. Grillet lam, prøvehopp, dopingstester, m.m. Noen småuhell ble det jo, men alt i alt, tror jeg det gikk bra. Et par brukkne ribben på Lars var den alvorligste skaden. Det er jo bra med slik oppkjøring, for da får en jo luket ut diverse svakheter hos deltagerne.

Frem til avreise var det en del kontakt pr. mail og sms ang. turen i februar 2003.

Tirsdag 180203: Bussen ankommer på ettermiddagen. Alle møter opp for å laste inn i bussen og gjøre seg klar for avreise. Oppmøte var satt til 1900. Mange nye ansikter for de fleste.

Onsdag 190203: Avreise Saltnes 0800.  Først gikk turen til Rygge, hvor vi plukket opp noen flere. Noen hadde ”fyrt” opp litt hjemmenatt til onsdag. Deretter kjørte vi stort sett i ett frem til Varberg i Sverige, hvor vi stoppet for å spise medbrakt mat i porsjonsrasjoner. Her plukket vi også opp en sjåfør til, som skulle være med oss på resten av turen.  Deretter gikk turen sørover til Helsingør, hvor vi tok ferge til Helsingborg i Danmark. I Danmark kjørte vi et par timer  til Rødby og deretter ny ferge til Putgarden i Tyskland.  I Rødby mistet vi første ferge fordi vi ikke klarte å få bussen i gir. Den viste på displayet både manuell og automat samtidig. Mange ble bekymret akkurat nå, fordi vi skulle rekke butikken i Tyskland før den stengte. En rask telefon til verkstedet, så var det ordnet. Vi handlet i Puttgarden sponsormidler for ca. 15000,-. Dette skjedde ca. 1930 på kvelden. Et sted mellom 150 og 200 liter med sponsormidler.

Nok var det i alle fall.

Torsdag 200203: det ble en lang natt igjennom tyskland. Noen sov , noen ikke. En del sponsormidler av typen øl, Jagermeister, GammelDansk og div. cognac gikk fritt  rundt i bussen. Stemningen steg da noen hakk hos noen etter hvert.  Drikk hva du vil og når du vil. Mange stopper i Tyskland. Sjåførene kjørte ca. 2,5 timer hver seg , før de byttet på slik at de fikk litt søvn under veis. Etter Tyskland kjørte vi innom Østerrike og over Brennerpasset. Frokost i Østerrike på Torsdags morgen.

Val di Fiemme ankom vi rundt kl. 1100. Val di tror jeg betyr mellom fjell. Alle gikk da i gang med å rigge leir. Ett stort til 26 mann og 5 lavvoer utenom. I mitt telt ( lavvo ) skulle det sove 7 personer.  Ellers gikk dagen med til sosialt samvær, både det å bli bedre kjent med hverandre og lage mat til VM komiteen som skulle komme kl. 1900 på kvelden.  Et vellykket arrangement med meget god Bacalao laget av våre fantastiske kokker på turen. En hemmelighet skal da røpes, noe var klargjort på forhånd i Norge.

Fredag 210203: 15 km for menn med 4 plass til Norge. Marsjering inn og ut av leiren med skarptrommer/ stortromme / bannere / flagg og lignende.  Sekkene fylt opp med sponsormidler. Folk klapper og tar bilder. De synes dette var et kjempeartig innslag i hverdagen. På kvelden tok vi bussen til ”Nrk hotellet – Bella Vista”  for å være med på den direkte sendte sending til nrk og Dan Børge Akerø som het Heia Norge.  Norsk gruppe- d sound underhold på direkten på tv , og vi overvar dette. Vi måtte ta vårt interne hopprenn K-4 på fredagen i stedet for lørdag som planlagt , fordi nrk skulle filme dette og ha det med på showet på kvelden. Vi måtte møte senest kl. 1945, og det var ca. 40 av oss som dro dit. Stikkord: buksesmekken din er åpen. Noen hadde det moro med å kødde litt med Dan Børge. Bussen returnerte fra byen kl.2200 og 2400. Vi tok sikte på å rekke 2200-bussen, for da rakk vi jo 2400-bussen. Mer øl, og leggetid for undertegnede kl.0100. det ble vel senere på noen av dere andre?? På Nrk hotellet, spanderte en av gutta snaps til alle oss andre – grappa – het det vel. Lokalt hjemmebrygg. Vi synes det var både sterkt og noen syntes det var lite godt, men jeg tror alle drakk det opp. En sløser jo ikke med alkohol vel? Drikken minna meg om det som de kaller Slivo i Bosnia. Nok en natt med lite søvn, vedovnen i teltet ble fyrt opp flere ganger i løpet av natten. Oppimot –11 grader om natten, og tilsvarende varm om dagen.

Lørdag 220203: 5+5 for damer på stadion. Hopprenn om kvelden. Opp om morgenen klokka 0725 for mitt vedkommende, deretter et nødvendig ærend, før jeg inntok en deilig frokost ved bålet klokka 0730 bestående av øl. I mellom disse arrangementene ble det servert mat og drikke til alle besøkende om dagen. Og det skal jeg si var populært. Mange hundre besøkende? Ja mange var det i hvert fall. Litt rot på kvelden , da vi skulle ta bussen tilbake til leiren. Bussen hadde parkert langt unna og kom ikke opp til stadion igjen. Mange kommentarer fra den enkelte, men alt løste seg. Da vi stod opp om morgenen var alle mann på plass. 

Søndag 230203: mange startet dagen med underberger og øl, for å få kroppen i gjenge igjen, og det var godt ja. Jeg fikk tildelt en øl i soveposen før jeg stod opp, og dermed var vi i gang igjen. Kald øl i oppvarmet lavvo er jo ikke å forakte. Denne dagen var det 10+10 for herrer og laghopp. Serverte også denne dagen mat og drikke til besøkende. Meget proft laget og vi ble meget godt likt for dette. Folk koste seg i det pene været. Litt trekkspill, munnharpe og sang ble det også tid til. Journalister og tv var her også denne dagen.  Norsk mat som for eksempel laks ble servert denne dagen. Ja faktisk så fikk våre sponsorer god valuta for innsatsen denne  dagen også. Dagen gikk også med til dusj og bytte av klær. Og det var da ikke vondt.  Deretter ble det en liter øl på uterestaurant på stadioen. Vi var vel en gjeng på 7-8 stykken som satt der i sola, da Vegard Ulvang kom og satt seg ned i sammen med oss. Bare så synd at det kom noen kjente av han og han fikk det litt travelt. 

Mandag 240203: Hjemreisedagen. Startet nedrigging så snart vi hadde kommet oss opp og fått i oss litt frokost av ymse salg. Dette var ferdig ca. 1000 og deretter var det ny marsjering til stadioen for å få med oss stafetten for damer 4* 5 km. Det ble en 3 plass for norge. Pedersen datt i en utforbakke og da var det gjort. Tyskland var for overlegne og vant. Hurra for dem. Vi ledet en stund med 20 sek. Men det holdt dessverre ikke frem til mål.  På vei ut møtte vi Bjørn Dæhlie, han skulle vel inn på stadioen for å ta seg en tur på ski. Avreise 1340. Første stopp i Brennerpasset etter ca. 2 timer. Endelig røyk å få kjøpt. Passerte Innsbruck ved 1700-tiden og deretter Munchen / Salsburg.

STB har under oppholdet startet ”forhandlinger” med representanter for Oberstdorf i 2005 ii Tyskland (linker til Oberstdorf er allerede lagt ut på STB sine hjemmesider), og etter hva jeg fikk inntrykk av så er plassen allerede i orden for neste arrangement. 

Mandag ettermiddag: faste stopper på vei hjemover ca hver andre / tredje  time. Noen små nødvendige stopper, andre litt større for å få litt mat i kroppen. Natt til tirsdag ble det servert kaffe og pølser fra bussen midt på natta på en rasteplass i tyskland. Ankom Puttgarden ca. 0530. rett på båten til Rødby. Noe småhandling under overfarten.  10 euro for en kasse øl er jo ikke å forakte. Alle husker vel de spesielle reglene for kjøp av røyk og drikke? Svensk / dansk farvann , egne regler. Dansk / internasjonalt farvann , egne regler. Forvirringen var total. Helsingør ankom vi klokka 1000.  Bare 50 mil igjen til Saltnes.  Radioen ble satt på i Sverige for å høre 4*10 km stafett for menn.  Sverige tok helt av og ledet en periode med 20 sekunder på Norge og Tyskland. Deretter sprakk de helt på siste etappe (parkerte) og Norge  / Tyskland kjempet om de 2 første plassene, som Norge klarte godt ved hjelp av Alsgaard. Utrulig spennende. De øvrige var Estil, Hofstad og Aukland. I Sverige ble det en ekstra stopp grunnet fartsovertredelse. 1200 i bot, noe som vi for øvrig samlet inn på bussen til sjåføren.  Ca. 24 kroner på hver ble det vel. Ny stopp i Varberg , for Tommy den ene sjåføren skulle av her. Noen spiste på MC Donalds, noen på en liten restaurant. Den andre sjåføren , Bengt ble med oss til Saltnes.

Areise Varberg kl 1300. Svinesund passeres kl. 1615.

Spesiell opplevelse på hjemturen. Lite alkohol , mye vann og cola. En spesiell lukt i bussen var det også. Slapp av 2 i Rygge kl. 1650 og resten ble med til Saltnes, hvor vi var klokka 1715. 

Turen har vært en opplevelse fra ende til annen. Alle dager marsjerte vi inn og ut av stadionanleggene til stor begeistring for besøkende og ansatte. Folk klappet og tok bilder, vaktene jaget vekk folk og biler slik at vi kunne komme frem. MORO.

Jeg er meget ydmyk over på få lov til å få være med på en slik tur. Jeg takker alle som har bidratt både før under og etter turen.  Detaljer er vanskelig å forklare, det må bare oppleves.

Oppsummering: Mye god mat, mye sponsormidler ( som er alfa omega), mye glade mennesker som vi møter, innen tegn til noe knuffing. En opplevelse som jeg sent vil glemme.

Takker så utrulig mye for turen og håper jeg får være med på neste også. Datoen er i hvert fall allerede plottet inn. 16 – 27. februar 2005 er i hvertfall arrangementet. Der ned i Oberstdorf.

Resultater K-4 hopprennet: 1. plass: Eivind Ruud

                                                2. plass: Lars Vesteraas

                                                3. plass: Egil ramslie

Vi gratulerer alle sammen.

Vi må også ikke glemme Terje Beck som fikk premie for aldri til dags dato har klart å komme til hoppkanten.

Med vennlig hilsen Jan Roar Larsen Moss.

Prøve VM 2002  -  Hopprenn K 4

Atter en gang måtte de ”Ekte Gutta På Tur” trå til for å opprettholde interessen for norsk hoppsport. Fredag 8. november var kvelden da ryggraden i hoppsporten endelig skulle få svar på hvor mye overtrente de var.

Saltnes Knivmakerlag stod som arrangør, og K4 bakken var lagt til Ramslie jordet. I mangel på snø var øvre del av tilløpet i PVC-folie, 280 my, og nedre del i enkeltkrommet hollandsk glasert takstein. Unnarennet var i PVC-folie, 280 my,  levert av anerkjent leverandør av effekter til VM troppen.

Etter besiktigelse av den ruvende flombelyste bakken var det tydelig at flere av hopperne var preget av stundens alvor. De var rastløse og nervøse, og det ble av dommerjuryen observert hyppige inntak av forfriskninger med en stimulerende virkning på sentralnervesystemet.

Disse stimulerende midlene er for øvrig godkjent en gang for alle av VM-troppens dopingkontroll. Midlene  er også en dyd av nødvendighet under  hopprennet i K4 i Val Di Fiemme. Dette for å takle presset fra media og de øvrige konkurrentene, samt det å ha et mykt og avslappet nedslag for å unngå større kompliserte skader (det finnes kun en jørgulator).

Prøvehoppere var selvfølgelig lisser. Farten i tilløpet var tydeligvis for stor, for de fleste trynet og  kom ikke fram til hoppet. Det ble av dommerjuryen besluttet å justere farten ned til kun glasert enkeltkrom med katapultutkast av utøver.

Etter denne korrekte avgjørelsen forløp rennent prikkfritt. Lengste hopp ble anslått til 2.67 m, noe som må sies å være en formidabel lengde under gjeldende forhold på bar mark.

Ved senere mesterskap på bar mark, bør muligens tykkelsen på PVC- folien i unnarennet økes noe, da den ved jamsides og konsist nedslag ved en anledning røk kutt av og fulgt med presidenten i knivmakerlaget nedover jordet.

En av VM- gjengen`s eminente fotografer, Lars, skulle ta nærbilde av nedslaget til krafthopperen fra Saltholmen, Rino, Beksøm nr. 6. Det antas at bildet ble nært nok da denne seansen resulterte i 2 stk. ribbeinsbrudd på nevnte fotograf. Man får en dypere forståelse for hva det menes med å være begivenhetens sentrum etter å ha iakttatt denne hendelsen.

Menyen var som vanlig sau og brennevin. Denne ble fortært etter pirayaprinsippet. Dette resulterte i at de hopperne som ikke var i den seedede gruppen og følgelig kom noe sent til bespisningen, måtte nøye seg med kjøttstykkene som sitter veldig langt bak på sauen. De stykkene som er mørke brune med ovalt hull i midten.

Utpå kvelden kom Tom, Beksøm nr. 15, VM- gjengen`s egen komponist og trubadur som stilte med gitar og tok en profesjonell gjennomkjøring av VM sangen. Den bør muligens finpusses noe, evt. synges senere på kvelden.

Det ble videre gjennomført en grundig og realistisk innføring i det å lage en velsmakende og effektiv fruktcoctail under operasjoner ute i felten. Stor honnør rettes herved til råstoffleverandører og foredragsholder Knut, Beksøm nr.11, som hadde stor innlevelse og detaljkunnskap om temaet.

Beksøm nr. 25 Audun hadde italiensk kurs, for anledningen periodevis sittende på bålet. Siste del av kurset blir sannsynligvis på bussen nedover en eller annen gang.

Det var også noen nye hyggelige VM-aktører som deltok. De virket veldig ydmyke over det og ha blitt kvalifisert til deltakelse og var  preget av ansvaret som nå er lagt på deres skuldre. Det forventes at disse kommer vesentlig sterkere tilbake i Val Di Fiemme.

Saltnes Knivmakerlag takker for det ærefulle oppdraget det var og arrangere et slik stort mesterskap og ønsker utøverne lykke til i Val Di Fiemme.

Fotografen ønskes god bedring.

Ps. Er det  noen som kan avse et innvendig jakkefor i str. XXXXXL, kort type, da vår tidligere ærverdige president Jørgen, Beksøm nr. 23, kom i skade for å brenne opp jakkeforet sitt. Dette skjedde under en tett omfavnelse av teltets ovn som på dette tidspunkt hadde en temperatur på pipa som ligger vesentlig over hva som er beregnet for jakkefor av god norsk standard. På vegne av Jørgen på forhånd takk!

her kan du laste ned referatene som Word dokumenter;

prøve-vm 2002 av Tore, Val di Fiemme 2003 av Tore, Val de Fiemme 2003 av Jan, prøve-vm 2005 av Tore, vm2005 av Tore

Sapporo2007 av Tore, Liberec2009 av Tore,